2008/03/17

Basakeria



Zapatuan basakeria gertatu zen Ruiz de Lopera futbol zelaian. Ez zen lehenengo aldia izan, ezta, seguruenik, azkena ere. Bestiseko jarraitzale batek ur botila jaurti zion Armando atezainari. Athleticekoak zortea izan zuen, ez ziolako begia jo. Ez da itsu geratu. Epaileak partidua eten zuen. Oraindik ez dakigu falta ziren 20 minutuak jokatu beharko diren ala ez. Ez zait inporta, momentu honetan, Betis klubari jarriko dioten zigorra. Argi dago, oso gogorra izan behar da, mota honetako jarrerak ezin baitira zigorrik habe geratu.

Kontua da ez dela lehenengo aldia, ez. Iaz Juande Ramosi gertatu zitzaion, Kopako derbian. Eta aurtengoan, erasoaz gain, beste motatako arazoak izan dira. Bizkaiko kazetariak ditut gogoan. Izan ere, Athleticek bigarren (hirugarren) gola markatu zuenean eta kazetariek ohiukatu zutenean, kabinetara zuzendu ziren basati batzuk. Irteeran, kazetariak, euren lana egiten ari diren horiek, poliziak babestuta irten behar izan zuten zelaitik.

Sevilla eta Bestisen artean gertatu izan direnak ikusita, normala da pentsatzea Andaluziako hirian zer edo zer ez dabilela ondo.

2008/03/15

Kalaka

Batzuetan, gutxietan, telebistak kalitatezko programak uzten dizkigu. Zaborrez infestaturiko guneak benetako debaterako lekua eskaintzen du, azkenaldian zabaldu diren face to face delakoetatik oso urrun (Zapatero eta Raxoiren artekoa daukat buruan).

Euskerazko kate bakarrak, eguaztenero, zenbait kalakari biltzen ditu plato batean. Saioaren alde onena da, again, oso helburu eta ideia desberdinetako pertsonak direla protagonista. Horrela, herri honek behar duen gauzetariko bat betetzen da, alegia, denon ahotsa entzun ahal izatea, askatasunean eta berdintasunean. Bestetik, saioa mamiaz beteta egon arren, entretenigarria egiten da. Ez dira diskurtso hutsalak esaten, ezta gutxiago ere, baina ez da aspergarriagoa egiten. Azkenik, eztabaidatzen diren gaiek gaurkotasuna dute. Gainera, irekitasunaz aukeratzen dira, ez baita monotemaz bakarrik berba egiten.

Poztekoa da ETB1en saio hau ikusi ahal izatea. Are gehiago, Xabier Euskitze bikainak aurkezten badu.

2008/03/13

No comment

2008/03/09

Hauteskundeak

Gauza asko egon dira komentatzeko azken bi aste hauetan, sistema parlamentarioa presidentzialista eta bipartidista bihurtzeko asmoak tarteko. Odola ere izan dugu. Baina hobe ezer gehiagorik ez esatea. Gaur da eguna.

2008/02/25

La viñeta de la semana XX

ZALDIEROA, Berria, 2008/02/21

2008/02/23

Iberia sumergida

Hauteskunde kanpainia hasi da! Ez duzue ezertxo ere nabarituko. Again, ofizialki ari direla sumatuko duzue, baina gauzak ez dira asko aldatuko, ez. Orain dela lau urte hasi baitzen kanpainia. Nekagarria da hauteskunde giro etengabean bizitzea, ezta?

Demokraziari beste zaplastako handia eman zaiola kontuan hartu gabe, Espainiak bipartidismorantz hartu duen bideak ere kezkatzen nau. Badirudi Canovasen garaiak kopiatu nahi dituztela. Edo agian Ameriketako Estatu Batuen demokrazia perfektua dute buruan. Ez dakit zein den txarragoa.

Eztabaiden inguruan antolatu duten zirkua negargarria izan da. Eskubide demokratiko bezala aurkezten dute telebistan bi alderditako hautagaiak eztabaidatzen agertzea. Izan ere, debate baino, mitina dirudi. Hautagai bakoitzak denbora zehatza izango du bere mezua botatzeko. Zapatero eta Raxoi, aldez aurretik prestatutako diskurtsoa, jadanik ezagutzen duguna, kameren aurrean irakurriko dute. Gehiagorik ez.

Eta ez da, ez, eskubide demokratikoa. Hauteskunde honetan beste motatako eskubide zibil eta politikoak bete beharko lituzke. Eta ez sasi-eskubide hau. Espainiako Diputatuen Kongresuan ordezkapena duten beste zortzi alderdiak eta kaolizioa espektakulutik kanpo geratzen baitira. We're all living in Amerika. Coca-Cola, sometimes war.

2008/02/20

Libre

Denbora benetan bizkorra da. Bost urte pasa dira, eta atzo izan zela dirudi. Atzo goizean izan zen, bai, Bidegabekeria Justiziaren aulkian eseri zenean, eta luzerako gelditzea erabaki zuenean.

Bost urte pasa dira, eta historia behin eta berriz errepikatu da. Eta ez dirudi aldatu nahi duenik. Inork ez zuen espero egunkari bat, kazeta bat, berripaper bat, berbak, ideiak... inork ez zuen espero Euskaldunon Egunkaria bahitu, kartzelaratu, tortutatu eta epairik gabe betirako kondenatuko zutenik. Baina egin zuten, eta ateak ireki zizkioten injustiziari. Ez harritu; ez ahaztu: hau gerra da. Hemen dena balio du.

Iluntasunezko zulo beltz honetan zer edo zer pozgarri ere aurkitu daiteke. Denon erantzuna, behingoz bateratua, poztekoa da. Poztekoa da, era berean, euskeraz egunero irakurtzen jarraitu dezakegula, hala eta guztiz ere. Euskeraz eta profesionaltasun osoz informatzen baikaituzte Berriakoek. Beste komunikabideren ixiltasuna, ordea, kezkagarria.

2008/02/18

Javi Martinez


Bideoa hemen. "Bilbao"?

Gero beste bat etorri zen, eta Athleticen garaipena.

2008/02/17

La viñeta de la semana XIX

ROMEU, El País, 2008/02/15

2008/02/14

Greba orokorra

EAE-ANV eta EHAK alderdien ilegalizazioen kontra greba orokorra deitu dute gaurko. Ikasleok ere horretan gaude. Demokrazia guztiz usteltzeko bidean beste pausu handi horren aurka ia Euskal Herri osoa dago, baina badirudi ez dela denon batasuna bilatu, beste behin ere.

Zergatik ez da erantzun bateratua bilatu? Zergatik ez gara giza eskubide guztien alde gaudenok biltzen? Biltzen benetazko demokraziaren alde, biltzen ilegalizazioen kontra, biltzen hilketen kontra, biltzen torturen kontra, biltzen erasoen kontra, biltzen indarkeriaren kontra, biltzen bakearen alde? Zergatik ez gara biltzen instituzio pseudojudizialen eta ez demokratikoen kontra, biltzen erakunde armatuen kontra? Zergatik ez da nahi demokraziaren urraketaren aurkako erantzun bateratua?

Erantzuna sano erraza da: alderdiak, espetxeratu zein libre, euren kontuetan dabiltza. Hauteskundeak dituzte buruan. Kanpaina. Gerra.

2008/02/13

Kirolaren astea

Pasadan astea kirolarena izan zen. Esan daiteke urteko egun guztiak direla kirolarenak, hiritarron drogarik beharrezkoena baita. Baina aurrekoa bereziki kirolaren astea izan zen.

Hasteko, Espainiako futbol selekzioak jokatu zuen Frantziakoaren aurka. Euskal Herria tartean. Espainiak irabazi zuen, merezimendu guztiarekin gainera. Eta Xabi Alonsok parte hartu zuen, oraingoan ez hanka sartzeko, Munduko Txapelketaren ostean Espainiako selekzioarekin hartu zuen balbearen aurka joanda. Baina albistea ez zen futbolean egon, hautatzailearen etorkizunean baizik. Antza denez, Federazioak botatzea nahi du. Bai bai, ez da joan nahi, baizik eta nagusiek bera botatzea. Villar espektroa buru izanda, normala iruditzen zait. Clementek ondo egiten du beste mundu batera ihes egiten.

Gero saskibaloiaren tartea heldu zen. Futbolarekin jokatzen duen partida beti galdu duen arren, Espainiako Kopak iraun zuen bitartean garaile atera zen saskibaloia. Euskal taldeek ez zuten kopa irabazi. Izan ere, Gasteizko Baskoniak finala galdu egin zuen. Baina Iurbentia Bilbo Basketek, finalaren atarian geratu arren, sari handiagoa lortu zuen: jarraitzaileak. Inoiz baino zale gehiago daude Bilbon, hiriko taldean egiten ari den lanari esker. Athleticen katastrofearen aurrean, poztekoa da Bilboko talde batek lan bikaina egitea.

Domekan, Athleticen txanda. Aste osoan zehar, kirola baino, beste hainbat gauza egon ziren komunikabideen ahoetan. Izan ere, futbol gutxi ikusten da Bilboko talde historikoan. Historia baino ez dela gelditzen pentsatzen hasi denik ere badago. Espedienteak, irtenaldiak, parrandak, zaleen irainak, Yesteren prentsaurreko surrealista... baina futbolarik ez. Ligako talde txarrenaren kontrako partidan ere ez. Irabazi bai, baina zelan! Taldearen jokoa hobea zela zirudienean, berriz zuloan sartu da. Atletico Madrilen aurkakoan ikusiko dugu.

Bitartean: Ave Caesar, kirolari te salutant.

2008/02/10

La viñeta de la semana XVIII

EL ROTO, El País, 2008/02/04

2008/02/06

El poder de tu voz

2008/02/05

Musikaren heriotzean

1950koa rock and rolla sortu zen hamarkada da. Soinu gogorrak eta abiadura handikoak egiten hasi ziren. Ilusioz eta berrikuntzaz betetako urteak ziren. Bluesaren eboluzio gamberroa zen. Bide luzea zegoen oraindik. Buddy Hollyk eta Cricketsek euren ekarpen handia egin zioten estilo berriari: The “Chirping” Crickets, esaterako.

1959an, bira baten erdian, Holly, Valens eta The Big Bopper hegazkin istripuan hil ziren. rockari eskaini zioten bizitza, eta musikaren munduak ez zuen hori ahaztu. 1971an Don McLean abesti eder bat eskaini zien.

American pie

A long, long time ago...
I can still remember
How that music used to make me smile.
And I knew if I had my chance
That I could make those people dance
And, maybe, they’d be happy for a while.

But february made me shiver
With every paper I’d deliver.
Bad news on the doorstep;
I couldn’t take one more step.

I can’t remember if I cried
When I read about his widowed bride,
But something touched me deep inside
The day the music died.

So bye-bye, miss american pie.
Drove my chevy to the levee,
But the levee was dry.
And them good old boys were drinkin’ whiskey and rye
Singin’, "this’ll be the day that I die.
"this’ll be the day that I die."

Did you write the book of love,
And do you have faith in God above,
If the Bible tells you so?
Do you believe in rock ’n roll,
Can music save your mortal soul,
And can you teach me how to dance real slow?

Well, I know that you’re in love with him
`cause I saw you dancin’ in the gym.
You both kicked off your shoes.
Man, I dig those rhythm and blues.

I was a lonely teenage broncin’ buck
With a pink carnation and a pickup truck,
But I knew I was out of luck
The day the music died.

I started singin’,
"bye-bye, miss american pie."
Drove my chevy to the levee,
But the levee was dry.
Them good old boys were drinkin’ whiskey and rye
And singin’, "this’ll be the day that I die.
"this’ll be the day that I die."

Now for ten years we’ve been on our own
And moss grows fat on a rollin’ stone,
But that’s not how it used to be.
When the jester sang for the king and queen,
In a coat he borrowed from james dean
And a voice that came from you and me,

Oh, and while the king was looking down,
The jester stole his thorny crown.
The courtroom was adjourned;
No verdict was returned.
And while lennon read a book of marx,
The quartet practiced in the park,
And we sang dirges in the dark
The day the music died.

We were singing,
"bye-bye, miss american pie."
Drove my chevy to the levee,
But the levee was dry.
Them good old boys were drinkin’ whiskey and rye
And singin’, "this’ll be the day that I die.
"this’ll be the day that I die."

Helter skelter in a summer swelter.
The birds flew off with a fallout shelter,
Eight miles high and falling fast.
It landed foul on the grass.
The players tried for a forward pass,
With the jester on the sidelines in a cast.

Now the half-time air was sweet perfume
While the sergeants played a marching tune.
We all got up to dance,
Oh, but we never got the chance!
`cause the players tried to take the field;
The marching band refused to yield.
Do you recall what was revealed
The day the music died?

We started singing,
"bye-bye, miss american pie."
Drove my chevy to the levee,
But the levee was dry.
Them good old boys were drinkin’ whiskey and rye
And singin’, "this’ll be the day that I die.
"this’ll be the day that I die."

Oh, and there we were all in one place,
A generation lost in space
With no time left to start again.
So come on: jack be nimble, jack be quick!
Jack flash sat on a candlestick
Cause fire is the devil’s only friend.

Oh, and as I watched him on the stage
My hands were clenched in fists of rage.
No angel born in hell
Could break that satan’s spell.
And as the flames climbed high into the night
To light the sacrificial rite,
I saw satan laughing with delight
The day the music died

He was singing,
"bye-bye, miss american pie."
Drove my chevy to the levee,
But the levee was dry.
Them good old boys were drinkin’ whiskey and rye
And singin’, "this’ll be the day that I die.
"this’ll be the day that I die."

I met a girl who sang the blues
And I asked her for some happy news,
But she just smiled and turned away.
I went down to the sacred store
Where I’d heard the music years before,
But the man there said the music wouldn’t play.

And in the streets: the children screamed,
The lovers cried, and the poets dreamed.
But not a word was spoken;
The church bells all were broken.
And the three men I admire most:
The father, son, and the holy ghost,
They caught the last train for the coast
The day the music died.

And they were singing,
"bye-bye, miss american pie."
Drove my chevy to the levee,
But the levee was dry.
And them good old boys were drinkin’ whiskey and rye
Singin’, "this’ll be the day that I die.
"this’ll be the day that I die."

They were singing,
"bye-bye, miss american pie."
Drove my chevy to the levee,
But the levee was dry.
Them good old boys were drinkin’ whiskey and rye
Singin’, "this’ll be the day that I die."

2008/02/04

La viñeta de la semana XVII

OLARIAGA, Berria, 2007/02/03

2008/01/27

La viñeta de la semana XVI

ZALDIEROA, Berria, 2008/01/23

2008/01/20

La viñeta de la semana XV

FORGES, El País, 2008/01/19

Playback

Telebistan musika gutxi entzuten da. Modako abestiak, ez musikalak, baizik eta irrati-formulekoak, asko entzun daitezke, bai SMS-en bidez salduz, bai eta programa pseudo-musikaletan ere. TVEko Los conciertos de Radio 3 saioa musika eskaintzen duen bakarra da. Han kontzertu laburrak eskaintzen dituzte hainbat talde desberdinek, astero. Noizbehinka talde interesgarri bat agertzen da.

Gainontzekoek edo bideoklipak jartzen dituzte (guztiak, esan legez, musikariz janzten diren giza-produktuenak) edo, Música uno eta gisakoetan egiten den moduan, zenbait artista gonbidatzen dute, espektakulua antzez dezaten. Guztietan, playback.

Iron Maiden-ek 1986ko irailaren 6an plazaratu zuen 'Somewhere In Time' diskoko lehen singlea: "Wasted Years". Talde popularra zen, eta telebistan bere estiloko taldeak agertzen ziren (remember the 80's?). Promozioa egitea tokatu zitzaien Alemaniako kate batean. Han ohitura playback egitea zen. Musika egiten duen edozeinentzat, delitua. Halaxe egin zuten, baina euren espektakulua prestatu zuten, programakoei adarra joz. Horretarako ere, handiak.


2008/01/19

Hellish Rock 07-08

Con ese nombre, cabría esperarse algo bastante oscuro y tenebroso. Pero si vemos que en el cartel estaban Helloween y Gamma Ray, rápidamente nos damos cuenta de que todo pasa por el filtro del humor. Sí, esos dos grupos alemanes, padre e hijo, hermanos, primos o lo que sean, juntos. Después de años tirándose los trastos a la cabeza, sorprende que hagan una gira conjunta.

Para empezar, un grupo que a priori no despertaba ninguna curiosidad en mí: Axxis. Parecía que eran uno más de aquella antigua moda del Power Metal alemán, pero la verdad es que los toques rockeros de sus canciones los hacían más interesantes. Y sobretodo, la labor del cantante, que era un auténtico frontman, de los que no tienen complejos.

El primer plato fuerte llegaba después. Gamma Ray salían al escenario. Espera, ¿quién es ese? Era Henning Basse, cantante de Metallium, que venía a sustituir a Kai Hansen en las voces. Parece que la suerte de la gripe me persigue a cada concierto que asisto, y en este caso repitió la jugada. En cualquier caso, fue un digno sustituto. A ambos se les notaba emocionados por la respuesta del respetable, que supo aceptar la noticia y animar lo indecible. El propio Basse estuvo a punto de llorar. No en vano, cayeron “Land Of The Free” o “Heaven Can Wait”, clásicos de la banda que seguro habrá soñado cantar en directo. Lo que no imaginaba es que estaría Kai a su lado, que no dejó la guitarra.

Fue una actuación con no muchas canciones, donde se combinaron los temas del nuevo disco con los más coreados, los de toda la vida. Sobre todo, no faltó el buen rollo que transmite Hansen, que aunque con gripe, no paró de moverse. Parece que se repartieron los clásicos de Helloween. A Gamma Ray le tocó “Ride The Sky”. Inmejorable. Quizás, o seguramente, alargaron demasiado “Heavy Metal Universe” y “Somewhere Out In Space”. Deberían dejar esa costumbre que sólo cansa al público, que normalmente no es la primera vez que les disfruta.

Pronto salía la otra cara de la moneda. Los que se quedaron en el barco y los que las mareas del tiempo les han sumado también a la nave: Helloween. Y el comienzo no podía ser mejor: “Halloween”. Andi Deris nunca interpretará los temas de Kiske igual que éste, para qué negarlo, pero en los suyos lo hace realmente bien. Tiene una voz muy personal. Hace mucho tiempo que está asentado en la banda y no cabe ponerle en duda. Así llegaron los clásicos de la nueva época, como “Sole Survivor”, y los nuevos temas de sus últimos discos, tanto de 'Gambling With The Devil' como de la tercera parte de los 'Keepers'. Todo estuvo compensado y a Helloween le tocó también traernos “Dr. Stein”, “Eagle Fly Free” y, atención, "March Of Time". En definitiva, un grupo que ha sabido reconvertirse con el paso del tiempo, y no ha dejado que la calabaza se pudra. Markus y Michael encarnan la viejísima época, Andi está más que asentado y es parte importante del grupo, y Sascha y el Dani, definitivamente, son ya imprescindibles para cerrar el grupo. El guitarrista no tiene nada que envidiar a las antiguas calabazas. De hecho, su calidad es, por lo menos, pareja a la de Hansen y Grapow. El batería tampoco lo hace nada mal, aunque volviera la tradición de los solos de batería, ante lo que cabe pedir: si no eres Terrana, hazlo más corto. Para despedirse, un medley donde cupo un poco de todo: “Keeper Of The Seven Keys”, “Perfect Gentleman”, “I Can” y, cómo no, “Power”.

Pero el momento álgido llegaría cuando se juntaron todos en el escenario. Por momentos parecía que los últimos años de los 80 habían vuelto a Barakaldo. Ya no llenan estadios, y la locura de esos Helloween quizá ya pasó, pero son capaces de rememorar aquellos grandes discos, antes de que Hansen buscara su vía aparte con Gamma Ray. Y es que fue impresionante, y ciertamente también impensable hace un tiempo, mientras sonaban “Future World” y “I Want Out”, ver a Sascha con Henjo, a Dirk y Markus tocando ambos el bajo, a Andi con Hansen sin ningún problema. Y, sobre todo, volver a ver a Kai, Markus y Michael juntos.

2008/01/14

Organoak ez dira inorenak

Erresuma Batuko lehen ministro Gordon Brownek organoen donazioen inguruko praktikak aldatu nahi ditu bere herrialdeetan. Hiritar gehienak automatikoki organo-emaileak izatea proposatu du. Arrazoi erlijiosoengatik edo, ez-emailea bihurtzen da espresuki horrela eskatzen duneak. Beraz, lege berriak hiritar gehienak organo-emaileak bihurtzen ditu, betiere hil baino lehen bere organoen gainean eskurik ez jartzea eskatzen ez baldin badu.

Lege honek ez da askatasun pertsonalean sartzen. Giza-organoak legitimoki dira Estatuaren jabegoa pertsona hiltzen denean. Gehiago esango dut: edozein arrazoi moralik aitzaki jarri arren, ez zait bidezkoa iruditzen erraiak hilobian ere gordetu nahi izatea. Gu joan arren, beste guztiek hemen segitzen dute, eta asko eta asko organoen beharretan. Erresuma Batuko arazoa den organo falta konpontzeko dator lege berria. Espainian ez dago horrelako problemarik, munduan organo gehien ematen duen Estatua baita. Gainera, horrelako legedia omen dago indarrean. Hemen behintzat Elizak ez du eskurik sartu.

2008/01/13

La viñeta de la semana XIV

Gure egunean eguneango ogia.

OLARIAGA, Berria, 2008/01/13

2008/01/10

Kosmou polites

A pesar del silencio invernal en el que está sumido este pequeño rincón de la Red, voy a hacer una excepción para dejaros un artículo de Kwame Anthony Appiah, filósofo universal, que me ha parecido sublime. Podéis consultar la opinión de Appiah, publicado en La Cuarta Página de El País de hoy, aquí mismo. Con esto, espero volver a escribir habitualmente.

2008/01/08

La viñeta de la semana XIII

ROMEU, El País, 2008/01/03

 
Creative Commons License
Txoko hau Creative Commons lizentziak arautzen du.